wink

wiŋk 1. verb

1) (to shut and open an eye quickly in friendly greeting, or to show that something is a secret etc: He winks at all the girls who pass; Her father winked at her and said: `Don't tell your mother about the present I bought her.') blunke (til)

2) ((of eg lights) to flicker and twinkle.) blinke, blafre, glitre

2. noun

(an act of winking: `Don't tell anyone I'm here', he said with a wink.) blunk

- forty winks

blinking

--------

plire

I

subst. \/wɪnk\/

1) blunk(ing)

2) (overført) vink

3) øyeblikk, blunk

4) glimt

forty winks (hverdagslig) liten lur, høneblund

• I want my forty winks

jeg trenger en liten lur

get the wink få et vink

in a wink eller in the wink of an eye på et øyeblikk, på et blunk

not sleep a wink eller not get a wink (of sleep) ikke lukke et øye, ikke sove i det hele tatt

• I didn't sleep a wink last night

jeg har ikke sovet i hele natt

• I couldn't get a wink (of sleep)

jeg fikk ikke blund på øyet

tip somebody the wink (hverdagslig) tipse noen, gi noen et vink

II

verb \/wɪŋk\/

1) blunke (med)

2) blinke (til), glimte

• a lighthouse was winking in the far distance

et fyr blinket i det fjerne

before one can wink før en vet ordet av det

wink at somebody blunke til noen, flørte med noen

wink at something (overført) lukke øynene for noe, se gjennom fingrene med noe

wink back one's tears holde tilbake tårene

wink out slokne, gå ut med blafring

• the lights winked out

lysene sloknet

(amer.) plutselig opphøre, plutselig holde opp